Helgen

Helgen har vært ganske så bra! Veldig avslappende egentlig.. På fredag så jobbet jeg til klokken ni, også etter det så ble jeg hentet av Jonas Helland hvor vi etter det kjørte og hentet David, Karoline og Marius. Deretter så var vi ute en god stund, til jeg fikk vite at Maiken og Tommy fra Stavern kjørte opp til Jessheim kun for å møte meg en liten stund for å så dra hjem igjen! To times kjøre en vei! Det kaller man ekte venner! Gud så hyggelig!

Etter det så dro jeg hjem for å sove og på lørdagen så bare lå jeg og slappet av så og si hele dagen før vi skulle på street meet, hvor jeg tror vi faktisk slo rekorden ved å bli kastet vekk flest ganger på en time.. Vi rakk ikke å være på ett sted en gang før vi ble kastet bort.. Gud, nei det var en slitsom kveld mener jeg.. Det ble sent kvelden også..
Men idag så har beste klumpen min hatt bursdag også, så det har jo vært koselig det da! Gratulerer så mye med dagen og jeg virkelig håper at du har hatt det fantastisk idag og har hatt en bra helg! Du fortjener det beste som er i vente, for du er virkelig den mest herlige gutten jeg har vært borti! Gift å greier vett! Kjent hverandre i snart 2 år hvor du har vært klumpen min siden dag en hvor jeg kalte det "morroklumpen" hvor du sa noe skikkelig teit, så blei du bare klumpen min da veee! Go du!

Uka går vel til jobb, slappe av, være med venner også skal jeg på kino med verdens beste lillesøster! Gleder meg masse!

Hjertet mitt.

Det er snart gått 3 mnd siden denne forferdelige hendelsen. Et stort savn. Sean, du var virkelig høyt elsket av oss alle, og fortsatt er du det. Du er høyt elsket, og dypt savnet. Den solstråla du var i klassen, du var han som gjorde klassen til det den var! Den som var flinkest, den mest gøyale, og den med størst smil, det var deg. Du er ikke borte for oss enda. Du er her fortsatt i hjertene våres, og ikke minst hjertet mitt. Jeg tenker på deg hver dag, tenker på den tiden vi hadde, hvor vi var veldig nær. Den tiden vi var så gode venner. Du vikk meg alltid til å smile og le på de værste dagene, de dagene jeg ikke var i humør, eller de dagene hvor jeg var pissed sur. Det var deg det Sean, det var du som fikk meg til å smile. Du synes det var så leit at jeg ikke smilte så mye, da du begynte å snu deg rundt i klassen, lage disse grimasene dine, og si "nyan nyan nyan nyan" !.. Den måten du sa det på, den måten du viste det, fikk meg til å le. Hver eneste dag, hver eneste gang. Det siste du sa til meg, dagen før du forsvant fra oss, og fra verden var "Åh Kiiim! Ikke sperr for døra da! du er så treig!", sa du med den nydelige stemmen din mens du lo. Det er så mye jeg ikke fikk fortalt deg, så mye jeg skulle ha sagt! Men desverre rakk jeg ikke fortelle deg det viktigste. Det er så små detaljer som kunne ha forandret dette, så små! Du kunne fortsatt vært her med oss! Men gud trengte deg mer. En engel som  deg tilhører både gud, og våres hjerter. Du skulle virkelig sett hvor mange som var på åstedet den dagen. Så mange som gråt, så mange som brydde seg om deg, og fortsatt gjør. Du hadde flere enn det du trodde. Et menneske kan forandre så mye, kan forandre liv! Jeg er så glad for at jeg ble kjent med deg og gikk i samme klasse som deg. Jeg opplevde så mye, så mye mer enn det jeg har gjort.

Det var vært tunge stunder uten deg. Tunge tider hvor man tenker over at en viktig person har forsvunnet. Jeg tenker kun på disse flotte og gode stundene og tidene vi hadde sammen, både på fritiden og på skolen. Du var solstråla vår du, og det er du fortsatt. Den samme gamle solstråla som lyser opp dagen for oss alle. Det er du som får sola til å skinne så sterkt på himmelen når den titter frem. Og jeg vet at du er der oppe og fortsatt ser ned på oss, og er blandt oss, og passer på! Ingen ville noen gang gjort deg vondt, fordi du, er du.. og du er Sean, himmelens vakreste engel! Hvil i fred min kjære venn. Jeg elsker deg

På ditt aller beste!

jeg skriver dette kun for å få ut det jeg må ha ut. For at folk skal vite hva som skjer. For at folk skal vite hva jeg føler og hvor vanskelig jeg faktisk har det.
Fått en god del spm om hvordan dette skjedde.. Vanskelig å fortelle det, men kan da forklare litt kort + hva jeg gjorde den dagen..

Det startet da på torsdag.. Klokken var 8 og jeg så ut av vinduet. Det var overskyet og gadd da ikke dra på grilling med klassen pga tenkte det ville begynne å regne, og dette oppholdt seg da på Sand. Jeg la meg ned og sov igjen. Våknet på nytt da jeg var hjemme alene klokken 11, og hadde da ikno å gjøre. Jeg slang meg i dusjen og ordnet meg.. Jeg hadde god  tid så jeg brukte 2 timer på å sminke meg, rette håret og dusje. Da jeg var ferdig, helt perfekt med sminke og slike ting, så ser jeg på facebook. Mange har skrevet på veggen til Sean, og jeg tenkte "Herregud, har han vært i en ulykke nå? Sikkert bare brekt beinet elno..", det var det jeg tenkte, trudde ikke at det var noe skikkelig alvorlig. Men just in case, så spurte jeg Pernille om hva som hadde skjedd. Beskjeden jeg fikk var at jeg skulle lese på www.rb.no .. jeg gikk inn på nettsiden og det første som kom opp med STOR overskrift var "Mopedist bekreftet død!".. Det kunne da ikke være Sean som hadde havnet oppi dette tullet! Spurte Pernille igjen for å få det bekreftet, og ja. Han var død. Det at jeg ikke dro på grilling med klassen, angrer jeg sykt på. At jeg ikke fikk sett Sean for siste gang. Jeg våkner, ordner meg og våkner opp til dette? Jeg knakk helt sammen. Så fort jeg fikk vite jeg, så slo jeg i vegger, og tak, bord og gulv, og hadde det virkelig helt jævlig. 

Jeg ringte Isa (storesøster "22") og gråt så fælt.. viste ikke hva jeg skulle si eller noe. Henne ble skikkelig bekymret pga jeg ikke fortalte med en gang hva som hadde skjedd. Da jeg fortalte det, viste henne ikke hva henne skulle si, men ba meg heller komme til henne istedet for å være hjemme alene. 5 minutter senere ringte ho andre søstra mi Fay (storesøster "20"). Henne spurte hva som skjer og hva som foregår.. Jeg fortalte igjen, og henne sa det at jeg ikke måtte sitte inne. Kunne ikke være hjemme alene å deppe, pga dette kunne jeg bli alvorlig syk av. Mamma ringte derretter, og spurte hva det var. Jeg fortalte igjen, og henne ble ganske ute fra seg henne også, og spurte om henne skulle hente meg. Jeg hadde bett Amanda ringe meg så fort henne så denne mld, og henne ringte 2 min senere!
A: Kim hva er det?
K: Sean er død!!!
A: Hvem er Sean...?
K: Du vet da hvem Sean er?!
A: Ikke han på trinnet?
K: JO!

Amanda viste det ikke henne heller før jeg hadde fortalt det..  henne knakk helt sammen og møtte meg på skolen. Der satt vi alle sammen. Klasser i klasser, og forskjellige skoler kom.. Sørget over ulykken og kom virkelig ikke over hva som hadde skjedd. Alt skjedde så fort, og så uforventet. Det har ikke gått opp for noen at han er borte. Nå er det bare som et tommerom som bare er der. 

Sean, han var en herlig person. Han hadde ingen haters på seg. Helt fra da jeg møtte han har han bare vært høflig, ærlig, og en herlig person. Han var en av dem få som tok meg godt i mot med åpne armer. Det var det smilet hans som skjarmerte meg veldig. Tennene hans skinte som en sol, øynene hans var som glansen av nyvaskede kniver som kommer varmt ut ifra oppvasksmaskinen. Stemmen hans beroliget kroppen min. Den æren av å ha vært en god kompis og kjent denne karen har vært en fornøyelse. Utrolig hvor mye i verden en person kan forandre. ukene gikk og bedre venner ble vi. Kjempe gode venner.Gøy har vi hatt det sammen også. Og på skolen, og på lanet, på forskjellige ting! Bare å se deg, gjorde meg glad. å ha nesten kjent deg i ett år har vært så utrolig gøy! Opplevd masse, og snakket masse sammen. Det kom da til en periode hvor vi ikke snakket mer, men kom seg litt på slutten her 2 uker før du forsvant. Du snakket til meg og lagde disse lydene, og grimasene dine og så på meg, og fikk meg til å le hver eneste gang. du viste virkelig hvordan du skulle få meg i humør på de værste dagene. Du var ikke som alle andre gutter, du var bedre, mye bedre. Du var den eneste personen som faktisk fikk alle til å smile på en hver tid, fordi smilet ditt, lyser opp vår dag. Du var som en bestevenn for oss alle Sean, selv om du selv ikke følte det, men du var det. Du var det om man trengte noen å snakke med, du var der om noen trengte å muntres opp, og du var der når klassen begynte å bli kjedelig. Du var der til en hver tid.
Og det å se den dag idag, at pulten din er tom, og vil forbli urørt er virkelig trist. At du ikke vil komme tilbake og at dette er siste gangen vi noen gang har sett deg. disse minnene vi alle har fått med deg er noe helt fantastisk og hellig vi alle kommer til å dra med oss resten av livet. Fra dem som har kjent deg helt siden barndommen, og til oss som da ikke har kjent deg like lenge som alle andre. Du er en person som ikke vil bli glemt.

Det er virkelig leit at dette skal skje. Er virkelig leit at det skal skje noen som helst rett og slett, men dette skjedde jo med en av de BESTE! du var en av de beste Sean, men du hadde kansje ikke helt forstått det! Det er så mye vi ikke har rukket å fortelle deg, ting som ikke har helt kommet ut. Om kveldene står jeg ute, ser opp mot himmelen og tenker på det, samtidig som at jeg snakker både til meg selv og opp i himmelen til deg, som om du stod rett forran meg. Jeg snakker til deg og forteller deg ting jeg ikke har fortalt deg og håper på min beste at du kan høre meg.
Det er utrolig tungt å se dine nærmeste gråte og ha det vondt, det gjør at jeg får det enda værre inni meg. Jeg var utrolig glad i deg, men du bare så det ikke, jeg viste det ikke, og angrer så mye. Mine tårer faller for deg, og kun deg. Det er vanskelig uten deg.. elsker deg!

Sean <3

Sean

Du er vår engel, ikke glem <3

Det herlige smilet ditt.. <3

Vanskelig skoledag.

omtrent så jeg ikke klarte å komme meg opp ifra senga idag etter å ikke ha fått sovne før klokka var 0230..

Stod opp klokka halv 8 og så meg i speilet. Var hoven i hele ansiktet og blank i øynene. ordnet meg til å komme meg til skolen og mistet da bussen. Papi kjørte meg og kom da fem min forsent. Da jeg stod utenfor klasserommet, så jeg rektor og flere lærere inne i klasserommet og fortelle om Sean. Alle gråt og klarte ikke tenke på stort annet enn det savnede menneske i klassen. Tungt å se at plassen hans var tom og at ingen satt der. Tårer rant og det var en stor sorg blandt oss idag. Fra klokken var 9, gikk jeg ned i felles rommet, der det var et bord på scenen med en hvit duk, 2 lysestaker som var tent, blomster og ett bilde av vår engel som nå ikke er blandt oss lenger. Ved det første øyekastet rant tårene mine ned som en foss, det gikk ikke ann å slutte.. Gråt helt fra klokken var litt over 8 til klokken var 11. Helt for jævlig å tenke på dette. Alt som har skjedd, så fort og uventet, med den beste personen blandt oss. Helt grusomt. Klokka 10 var det samling og minnestund i fellessalen og det ble stille, helt stille. Kunne høre gråt og hulking, og nesten så du kunne høre at tårene traff gulvet der hvor hele skolen satt. Rektor kom opp på scenen og snakket litt, og en prest også.. Sondre og Vetle hadde vært og kjøpt ett par blomsterbuketter til for å legge ved siden av bildet av Sean..

Etter minnestunden gikk vi opp i klasserommet og der var det mange navn som var skrevet på pulten hans, en pult som ikke vil bli brukt av noen fremover. Med respekt skal denne stå for seg selv uten å bli forstyrret for å vise hvor mye Sean faktisk betyr for oss, hvilke person han er og hva han har gjort. Han var den personen som ingen hadde noe imot. Smilet, latteren, stemmen, ingenting vil bli glemt.. Elsker deg Sean, alltid og foralltid.. <3

Hvil i fred min kjære!

07.06.12...

Idag har en viktig person forsvunnet fra oss. Sean var en virkelig herlig gutt! Har så mye minner med deg. Den perioden vi hadde god kontakt og jeg ble med gutta til deg når dere hadde lan, må si jeg tenker på den dagen ofte med deg, Henrik og Jens. Disse lydene du lager tid meg på skolen som får meg glad og disse grimasene mine. Du viste på alle måter hvordan du kunne få meg i humør og egentlig alle sammen. Du er så utrolig herlig og jeg tenker på deg hvert eneste sekund. Hvorfor nå, hvorfor slik, og hvorfor deg? Du er kjent som han som er snill og glad stort sett hele tiden! Du er den som alle er glad i og du er virkelig høyt elsket blandt oss alle. Du sitter sterkt fast i alle våre hjerter følg du vil ikke bli glemt.

Du hadde hele livet forran deg og du hadde en fremtid som ingen andre hadde. Jobbet så svetta randt av deg gjennom hele ungdomsskolen for at du skulle komme inn på det du ville slik at du kunne oppnå ditt mål og din drøm. Du er den som kunne blitt hva som helst, akkurat det som passet deg! Dette er utrettferdig og helt ufattelig at dette kunne skje. Og det skjedde også med en av de beste guttene. Kansje jeg aldri fikk fortalt deg det, men jeg er faktisk glad i deg og du betyr mye.

Skoledagene er kjipe, men så kommer du med det herlige smilet ditt, du din lille solstråle!! De herlige kommentarene dine, den deilige latteren og det fineste smilet lyste opp dagen til oss alle. Og jeg tenker alle husker de siste ordene du har sagt til dem, det gjør i allefall jeg! Det var igår det, på onsdag 06.06.12 når skoledagen var ferdig, og du tullet med meg og sa "ikke dytt sånn i døra da Kim! Herregud assa!", også lo du med den fantastiske herlige latteren din! Vil aldri glemme det..

Tankene våres blir sendt til deg hver dag, dag og natt, hvert eneste sekund. Tanken på hvilke godgutt du var er ufattelig.. Ord kan ikke beskrive noe som helst, fordi uannsett hva jeg eller andre skriver, er det ikke nok.. Kunne ha skrevet så mye om deg men hadde sitti her i flere døgn om det skulle blitt gjort. Jeg misunte deg virkelig for alt du eide og hadde, de gode vennene, så bra karakterer og et mer eller mindre perfekt liv! Hørte deg aldri klage over noe som helst, og om det var noe klaging så var det kun ironi for å skape ennå mere liv i klassen som vanlig.
Man ser deg sitter i timen med beats på hue og digger musikk. Du sitter å lager din egen musikk mens du later som om du har skrevet masse, når du egentlig er ferdig med alt tre dager før alle andre. Favoritt eleven til omtrent alle lærerene og favoritt vennen til oss alle. Vi fikk et lite stykke av deg hver som vi kunne dele på. Deg fikk man aldri nok av. Den som ikke fikk den muligheten til å bli kjent med deg, har virkelig gått glipp av noe stort, noe fantastisk og hellig.

Mine tårer faller for deg, og kun deg. Håper ikke du hadde det vondt der du lå idag, og håper du er et sted nå hvor du har det like bra som det du hadde det her, eller bedre om det er mulig. Du er på et fredelig sted og snarets fortere enn du tror vil vi ses igjen. Det vil nok ikke ta så lang tid! Du er dypt savnet og høyt elsket, ses snart igjen min gode venn<3 elsker deg

Sean Solli Fossum<3

Les mer i arkivet » Mai 2014 » August 2012 » Juni 2012
Kim Fanny Olsen

Kim Fanny Olsen

17, Ullensaker

Som sagt, 17 år gammel jente fra Stavern, bor på Jessheim, og blogger om min hverdag

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits